| |
|
|
- for
folk flest
Publisert
02.02 2003 "sakset fra Fremskritt" - Et godt år for Fremskrittspartiet
- Dette har vært Fremskrittspartiets år, sier Carl I. Hagen i
Fremskritts årlige juleintervju med partiformannen. Han er svært fornøyd med
utviklingen, og har stor tro på partiets fremtid.
- Hva slags følelser sitter du igjen med etter året som har gått? – På en
måte har dette vært Fremskrittspartiets år. Vi har hatt en jevn vekst på
meningsmålingene, vi har hatt en god organisatorisk utvikling, vi har fått masse
nye medlemmer, og vi har stabilisert oss på et høyt nivå. Det skal bli spennende
utpå nyåret å se hvordan det går, men jeg tror vi vil stabilisere oss på et
forholdsvis høyt nivå.
Oppbyggelig periode - Vi har vært igjennom en oppbyggelig
periode, fortsetter Hagen, - med ro og orden i partiet, og vi har drevet
partibygging. Selvsagt har det vært en del klabb og babb i forbindelse med
nominasjon her og der, det ligger i sakens natur, men det er ikke mer enn en kan
forvente. Det viktigste er at vi har konsolidert oss, videreutviklet oss, i det
hele, dette har vært et godt år for Fremskrittspartiet!
Klare skillelinjer Et annet viktig trekk ved året som er
gått, er ifølge Carl I. Hagen, at det politiske landskapet er blitt mer
oversiktlig. – Vi har fått en tydelig todeling av norsk politikk.
Fremskrittspartiet og Høyre på den ene siden, sammen med for tiden Kristelig
Folkeparti og Venstre, og på den andre siden Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Arbeiderpartiet. Det er mye fastere, sentrum er borte.
Handlingslammet regjering Også samarbeidsregjeringen får
sitt pass påskrevet av Hagen, og han er slett ikke bare fornøyd med Bondevik og
co. - Regjeringen har avslørt seg selv. Den er fullstendig handlingslammet,
og har ingen visjon, intet prosjekt som de driver med. Det var gode intensjoner
i Sem-erklæringen, det var det. Men det har blitt med intensjonene. På alle de
viktige punktene synes jeg det går veldig, veldig tregt. Det virker ikke som
noen av statsrådene, med hederlig unntak for Høyre-statsrådene Erna Solberg og
Kristin Clemet, har noen som helst plan med det de gjør. Det virker som om de
andre er mer enn godt nok fornøyd med bare det å være ministre. Regjeringen
jobber ikke for noe spesielt, den brenner ikke for noe. Det eneste den brenner
for, er å være regjering! Allikevel, fortsetter Hagen, - observerer vi at de få
gangene regjeringen gjør noe, går det ofte i vår retning. Små skritt i riktig
retning. Og det er jo bra.
Budsjettforliket - Hva var du mest fornøyd med i
forbindelse med budsjettforliket som vi inngikk med regjeringen? - At vi
endelig fikk hull på pensjonistbyllen i forbindelse med gifte og samboende
pensjonister, kommer det kontant fra Hagen. - Og det var enstemmig! Vi har
kjempet for dette nå i 15 år for døve ører, og så opplever vi at både
Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet var med på målsettingen. Og statsministeren
forsøker å ta æren for det! Det andre jeg var fornøyd med, var når det gjelder
næringslivet og arbeidsplassene. Vi fikk økt avskrivingssatsene, som er bra for
arbeidsgiverne, og vi fikk stoppet forslaget til nye permitteringsregler, som
ville vært svært usosialt. Jeg er selvsagt skuffet over del ting vi ikke fikk
til, men uansett fikk vi hele tiden bedret den sosiale profilen. Skattelette til
de lavtlønte, fjerning av egenandeler på blå resept for minstepensjonister, vi
skulle gjerne hatt for alle. Vi fikk i alle fall opprettholdt eksisterende
ordninger for sjøfolk.
Satt langt inne - Etter at det først hadde vært brudd og
så ble det forhandlinger igjen, var det vanskelig å si ja til slutt? - Ja,
det var det. Vi opplevde forhandlinger som gikk i bølgedaler, og det var meget
sterk irritasjon hos oss. Det var aldeles ikke noen vennligsinnet avtale vi til
slutt kom frem til.
Noe av det som gleder Hagen mest, er når han er ute og reiser og plutselig
hører eller ser en av FrPs stortingsrepresentanter frempå i nyhetene uten at han
var klar over det på forhånd. – Jeg er svært fornøyd med stortingsgruppen,
den har faktisk blitt enda bedre det siste året. Den jobber svært bra sammen, og
representantene begynner å få god innsikt i sine områder. Det går bra, og det er
en positiv utvikling i gruppa. Vi har også styrket rådgiverkorpset vårt, noe som
har bidratt positivt.
Det nye arbeiderpartiet - Hvordan ser fremtiden ut for
partiet? - Hvis vi ser på Arbeiderpartiets fremvekst, som vi godt kan
sammenligne oss med all den tid vi er det nye arbeiderpartiet, er vi nå der Ap
var på 30-tallet. Da hadde de hatt en svært lang og urolig periode bak seg med
mye internt bråk og splittelse. Så kom de etter hvert i regjering for en kort
stund, og like før krigen og i lang tid etterpå var det jo de som regjerte. Vi
har også vokst oss store over tid, på samme måte som de da. Vi må ikke være
utålmodige, men jobbe hardt og jevnt for det vi tror på. Det er ikke utenkelig,
det er en teoretisk mulighet for første gang, at vi kan få flertall sammen med
Høyre etter valget i 2005. Og da er vi i regjering.
Ringrever på kurs - Neste år er det jo lokalvalg. Hva
blir viktig for lokallagene å satse på fremover? - For det første må alle
legge frem omfattende alternative budsjetter i år. Det er for å kunne ha noe å
vise til, et politisk regnskap, når valgkampen kommer. Dernest er det viktig å
få frem vår Ja-holdning i komiteer og utvalg. Vi må fremme forslag, ta opp
interpellasjoner og delta i debatter. Skolering blir også viktig, fortsetter
Hagen engasjert. – De 10 første på alle lister bør skoleres grundig, og det
gjelder ikke minst også de som har sittet en stund. Selv erfarne ringrever,
drevne folk, kan alle ha noe å lære på kurs, selv om de ikke tror det selv.
Dessuten er kurs også en viktig arena for å bli bedre kjent med de andre som
kanskje kommer inn i kommunestyret.
30-års jubileum Neste år har partiet 30-års bursdag, og
Hagen håper på feiring og festligheter i lokallag og fylkeslag over det ganske
land. – Vi må være sosiale også i partiet, ikke bare treffes på møter og kurs,
sier han. Han oppfordrer alle lokal- og fylkeslag, gjerne i samarbeid med
nabolag, å feire partiets 30 år i norsk politikk. – En fest sveiser
medlemmene sammen, og politikk skal jo også være lystbetont. Da kan jubileet
neste år være startskuddet til en årlig tradisjon, de stedene der man ikke
allerede har årlige festlige sammenkomster, avslutter Hagen.
Arne-Rune Gjelsvik
|
|